Hva er et Peppol Access Point?
Et Peppol Access Point (aksesspunkt) er tilgangspunktet der fakturaer og andre forretningsdokumenter sendes inn i Peppol-nettverket og leveres fra det.
| Dato | Hvem berøres | Hva gjelder |
|---|---|---|
| 1. januar 2017 | Staten, lokale og regionale myndigheter og offentlige institusjoner | Mottak av e-fakturaer via Chorus Pro |
| 1. september 2026 | Alle avgiftspliktige etablert i Frankrike | Mottaksplikt via en plateforme agréée |
| 1. september 2026 | Store bedrifter og mid cap-bedrifter (ETI) | Utstedelsesplikt og e-rapportering |
| 1. september 2027 | Små og mellomstore bedrifter (PME) inkludert mikroforetak | Utstedelsesplikt og e-rapportering |
| 1. juli 2030 | Grensekryssende B2B-omsetning i EU | Obligatorisk e-faktura innenfor ViDA-rapporteringspliktene |
Siden 1. september 2026 må alle avgiftspliktige etablert i Frankrike kunne motta e-fakturaer via en plateforme agréée, uavhengig av størrelse. Plikten gjelder omsetning mellom avgiftspliktige etablert i Frankrike som er merverdiavgiftspliktig i Frankrike (artikkel 289 bis i Code général des impôts, CGI). Også bedrifter som utelukkende har fritatt omsetning, må kunne motta e-fakturaene fra leverandørene sine og velge en plattform for dette. Sender en leverandør frivillig en e-faktura tidligere enn påkrevd, må mottakeren ta imot den (DGFiPs FAQ om e-faktura).
Store bedrifter og mid cap-bedrifter utsteder siden 1. september 2026 alle fakturaer innenfor virkeområdet som e-faktura. Mid cap-bedrifter ligger mellom de små og mellomstore bedriftene (PME) og de store bedriftene. I Frankrike kalles de entreprises de taille intermédiaire (ETI). PME inkludert mikroforetakene er forpliktet fra 1. september 2027 og kan frivillig begynne tidligere. Det avgjørende er størrelsen på det enkelte selskapet med eget SIREN-nummer, ikke konsernets (DGFiPs FAQ). Størrelsesklassene er fastsatt i artikkel 3 i dekret nr. 2008-1354. For reformen er antall ansatte, årsomsetning og balansesum for det siste regnskapsåret som ble avsluttet før 1. januar 2025, avgjørende (INSEE).
Omsetning til privatkunder og til utenlandske forretningspartnere rapporterer bedriften som transaksjonsdata via plattformen sin. Hvor ofte det rapporteres, avhenger av merverdiavgiftsordningen. Ved ordinær avgiftsberegning med månedlig rapportering overfører bedriften transaksjonsdataene tre ganger i måneden. Betalingsdata skal bare rapporteres for omsetning der merverdiavgiften oppstår ved betaling. For e-fakturaer skjer dette via statusen «Encaissée» med betalingsdato og beløp per avgiftssats.
Hver plateforme agréée må kunne behandle tre grunnformater, UBL, CII og Factur-X. En PDF som sendes på e-post, oppfyller ikke kravene til en e-faktura. Siden 1. september 2026 gjelder fire ekstra obligatoriske opplysninger etter artikkel 242 nonies A i vedlegg II til CGI. Det er kundens SIREN-nummer, transaksjonens kategori (levering av varer, levering av tjenester eller begge deler), eventuelt valget om avgiftsberegning etter faktureringstidspunktet (TVA sur les débits) og leveringsadressen dersom den avviker fra fakturaadressen. Antallet obligatoriske data i den strukturerte delen øker fra 26 i 2026 til 34 fra 1. september 2027.
Fakturaer som omfattes av reformen, overføres utelukkende via en plateforme agréée. Service d’Immatriculation hos skattemyndigheten DGFiP registrerer hver plattform for tre år, og registreringen kan fornyes. Plattformen sender og mottar fakturaer, kan konvertere dem til formatet kunden ønsker, og overfører faktura-, transaksjons- og betalingsdata til skattemyndighetene. Den oppdaterte listen over plattformer publiseres av DGFiP på impots.gouv.fr. Hver bedrift registrerer mottaksplattformen sin i et register hos skattemyndighetene (annuaire). Fakturaer adresseres til mottakerens plattform via SIREN- eller SIRET-nummeret. Plattformene melder behandlingsstatusen for hver faktura gjennom statusmeldinger. En avvisning fra en plattform (rejet) viser en teknisk feil, for eksempel feil format eller en manglende obligatorisk opplysning. En tilbakevisning fra kjøperen (refus) må begrunnes med en av de fastsatte avvisningsgrunnene. En vanlig handelstvist er ikke blant dem. Utsteder avsenderen deretter en ny faktura, må den få et nytt fakturanummer.
Fakturaer skal oppbevares i ti år, både etter skatteretten og etter handelsretten. Lov nr. 2026-534 av 25. juni 2026 (artikkel 36) har forlenget den skatterettslige fristen i artikkel L102 B i Livre des procédures fiscales fra seks til ti år. Den nye fristen gjelder for alle dokumenter der den tidligere fristen løper ut etter 1. januar 2027, altså for alle fakturaer som omfattes av reformen. Etter handelsretten gjaldt det allerede ti år (artikkel L123-22 i Code de commerce). I løpet av den treårige fristen for skatteendring må en e-faktura oppbevares i sitt opprinnelige format. En XML-faktura forblir altså XML i arkivet. En ekstra PDF-versjon til interne formål er tillatt.
Siden statsbudsjettloven for 2026 (lov nr. 2026-103 av 19. februar 2026) ilegges et gebyr på 50 euro for hver faktura som i strid med plikten ikke utstedes som e-faktura, høyst 15 000 euro per kalenderår (artikkel 1737 III CGI). For hver manglende e-rapportering ilegges 500 euro, også dette begrenset til 15 000 euro per år (artikkel 1788 D CGI). Den som ikke velger en mottaksplattform, får først et pålegg med en frist på tre måneder. Overholder bedriften ikke denne fristen, ilegges et gebyr på 500 euro, og deretter 1 000 euro for hver ny periode på tre måneder uten retting (artikkel 1737 IV bis CGI).
Leverandører til staten, lokale og regionale myndigheter og offentlige institusjoner må sende inn fakturaene sine elektronisk via Chorus Pro, den franske statens sentrale plattform for e-fakturaer til offentlig forvaltning. Plikten ble innført trinnvis, 1. januar 2017 for store bedrifter og offentlige instanser, 1. januar 2018 for mid cap-bedrifter (ETI) og 1. januar 2019 for PME uten mikroforetak. Mikroforetakene fulgte som siste trinn 1. januar 2020 (artikkel 3 i Ordonnance nr. 2014-697 av 26. juni 2014). Offentlige instanser som selv utsteder fakturaer til bedrifter som avgiftspliktige, sender også disse via Chorus Pro.
Siden 1. september 2026 gjelder de samme strukturerte obligatoriske dataene og de samme grunnformatene for fakturaer til offentlige instanser som i B2B, altså UBL, CII og Factur-X.
Fakturaer til offentlige instanser adresseres via mottakerens SIRET-nummer.
Agence pour l’informatique financière de l’État (AIFE) har utviklet Chorus Pro og drifter plattformen. Nettportalen er en av flere tilgangsveier.
Leverandører kan sende fakturaene sine via en plateforme agréée som er koblet til Chorus Pro. Dette er den tiltenkte målløsningen, med én kanal for alle kunder. I en overgangsperiode kan de eksisterende kanalene i Chorus Pro fortsatt brukes, altså registrering i portalen, opplasting, API og EDI.
Som programvareleverandør har du to veier. Du kan selv la deg registrere som plateforme agréée. DGFiP registrerer deg da for tre år, og programvaren din står for sending, mottak og overføringen til skattemyndighetene.
Alternativt fungerer programvaren din som solution compatible. Den må da være koblet til minst én plateforme agréée og tilby funksjoner som oppfyller kravene i reformen. Fordi bedrifter kan bruke ulike plattformer for sending, mottak og e-rapportering, kan det være en fordel å koble til flere plattformer.
For implementeringen gjelder en klar rekkefølge. Mottaket må siden 1. september 2026 fungere for alle kunder. Sendingen trenger store bedrifter og mid cap-bedrifter allerede nå, alle øvrige kunder fra 1. september 2027.
Datamodellen må dekke de fire nye obligatoriske opplysningene, først og fremst kundens SIREN-nummer. Det fungerer samtidig som adresse i skattemyndighetenes register, og et feil nummer kan derfor føre til avvisning fra plattformen. 1. september 2027 øker antallet obligatoriske data fra 26 til 34, og innen da må datamodellen også dekke de ekstra dataene.
Programvaren din må kunne behandle statusmeldingene fra plattformen, særlig den tekniske avvisningen fra plattformen og tilbakevisningen fra kjøperen. Fordi de fører til ulike neste steg, er det fornuftig å vise de to tilfellene atskilt for brukerne.
For e-rapporteringen må programvaren din levere data om omsetning til privatkunder og utenlandske forretningspartnere og, for omsetning der merverdiavgiften oppstår ved betaling, betalingsdataene.
Et Peppol Access Point (aksesspunkt) er tilgangspunktet der fakturaer og andre forretningsdokumenter sendes inn i Peppol-nettverket og leveres fra det.
Peppol BIS Billing 3.0 er OpenPeppols spesifikasjon for fakturaer og kreditnotaer i Peppol-nettverket. Den er en bruksspesifikasjon (CIUS) av den europeiske standarden EN 16931.
Når en e-faktura fra programvaren din blir avvist, må teamet ditt bruke valideringsrapporten til å finne ut hvilket felt som utløste meldingen, og hvem som kan rette det.
Snakk direkte med teamene bak produktene våre. Uten pitch-deck og unødvendige salgsprosesser.